Vil Vekst Logo

Mitt dypeste behov...

IMG_1616

Påsken står for døra. I går på vei hjem fra jobb, fikk jeg med meg nyheten om at påskeføret er reddet – både i nord og sør. Dessuten klekker P4 påskekyllinger om dagen, og avisene sørger for at vi er orientert om den beste påskekrimmen.

Selv fyller vi påskeegg og sikter inn på hyttepåske i lavlandet. Alt dette er vel og bra. Ikke et vondt ord om kvikklunsj og appelsiner. Allikevel; Påskens sentrum er en relasjon – og statistikkene forteller oss at påske i trange hytter og campingsvogner lett kan tære på samlivet.

La meg derfor driste meg til å holde en bitte liten påskepreken:

For noen uker siden forvillet jeg meg inn i en forsamling som stort sett bestod av single studenter i tjueårene. Temaet var identitet, og han som underviste så ut over forsamlingen og la tyngde i hvert ord da han la innover dem (fritt sitert) at ”hvis du leter etter en ektefelle og tror at han eller hun skal gjøre deg hel, er du på helt feil kurs”. Det minte meg på setningen jeg leste en gang og som jeg har refererte til tidligere: ”Don’t look to people for what only God can give” (Ikke forvent av mennesker det bare Gud kan gi). Dette handler om påske – og om deg og meg som enkeltmennesker – og i en erfart eller ønsket parrelasjon.

Påsken er først og fremst kristendommens mest sentrale høytid. Alle påskeharer og fjellturer får finne seg en plass lenger bak i køen. Påske handler om Gud som valgte å bli menneske – med alt det betyr av sårbarhet og karrieremuligheter, ensomhet og fellesskap, seire og lidelser, lidenskap og ansvar.

Kristen julefeiring markerer at han ble født som et lite barn - av fattige foreldre i et okkupert land. Før han kunne si "mamma" ble han flyktning og unngikk bare så vidt døden. I påsken omtrent tretti år seinere fullførte han den jobben han kom for å gjøre: Legge til rette for at våre dypeste behov kunne blir møtt. Hvordan? Ved å vise fullkommen kjærlighet – og påta seg skylda vår. De to henger sammen. Gud brøt opp fra en fullkommen tilværelse der han ble lovprist og ble født til en tilværelse som et barn alle undret seg over og en voksen som ble misforstått, hånet og til sist dømt som en forbryter. At han frivillig valgte det livet, står for meg som en uforståelig kjærlighetshandling. I fellesskap med han kan mitt behov for kjærlighet mettes. At han i tillegg forsøker å formidle til meg at han overtar min skyld og min skam, har jeg vanskelig for å forstå dybden av. Jeg takker for det uansett. Det er dette påske dreier seg om…

Kanskje deler du ikke mitt verdensbilde og min tro. Ta da i det minste med deg at de dypeste behovene i ditt liv – behovet for å erfare at du er elska fullt ut tross det du anser som dine mangler, og behovet for å være akseptert som den du er med alle dine feil – kan aldri dekkes av en kjæreste, den du lever sammen med eller den du ønsker å finne. Det er et for stort ansvar å pålegge et annet menneske at han eller hun du lever sammen med skal gjøre deg hel, elske deg betingelsesløst og besvare alle dine lengsler. Fordi vi alle er merket av det livet vi har levd, har vi begrensninger omgivelsene må leve med. Derfor er det så viktig å senke skulderene, bestemme seg for å være fornøyd med livet slik det er samtidig som vi søker å bli helere mennesker. I tillegg må vi etablere vår identitet i noe utenfor oss selv – før vi etablerer et nært forhold til et annet menneske. At vi to som utgjør et par opplever at vi hører sammen, er et godt team og hengir oss til hverandre i det vi sier at ” jeg blir mer av å være sammen med deg”, er noe annet. Som par skal vi sette hverandre vår relasjon foran andre mennesker og relasjoner, og vi skal jobbe for å styrke båndene til hverandre, men vi må sørge for at vi ikke blir hverandres eneste kilde for liv og glede.

Beskytt deres felles arenaer og sett av tid til hverandre, men vit at erfaringer dere gjør og opplevelser dere har hver for dere, også kan stimulere forholdet. Sørg for jevnlig fokus på hverandre og sett av tid til samtaler der dere er på besøk i hverandres liv. Bygg vennskap med mennesker rundt dere og bevar vennskap som var betydningsfulle før dere ble et par – med mindre relasjonen var av en sånn karakter at den ødelegger forholdet dere imellom. Gled dere over at den andre har noen hobbyer du ikke nødvendigvis deler, og gi tid og rom for aktiviteter du forstår betyr mye for han eller hun du regner som din nærmeste.

Og vit – midt i alt dette: At Gud ikke er langt borte selv om vi ikke ser ham. Han som ble menneske, skjønner seg på folk og alle situasjoner vi står oppi. Han strekker seg lengre med deg og meg enn noen kjæreste er i stand til. En gang strekte han seg så langt at han døde av det…